Livet er NÅ!

Å leve livet her og nå: hvorfor vi går glipp av det, og hva vi kan gjøre

Jeg har lenge tenkt at menneskets kanskje største utfordring er at vi lever ubevisst i forhold til å være til stede i livet, her og nå. Og når vi ikke er til stede, går vi glipp av selve livet.

Hvorfor tenker jeg det? La oss se på biologien først.

Hjernen vår er bygget for å være på vakt

I store deler av menneskets historie levde vi som jegere og sankere. Da var det viktig å være i forkant av farer og trusler, for et farlig dyr eller andre utfordringer kunne true både liv og sikkerhet. Hjernen vår utviklet derfor en innebygd tendens til å legge mer merke til det negative enn det positive. Den er raskere til å fange opp mulige farer enn muligheter til glede.

Vi har fortsatt den samme biologien. Hjernen bruker mye tid på å tenke på framtiden (hva som kan skje) og fortiden (hva som har skjedd), og bekymringstanker tar derfor mye av oppmerksomheten vår. I et kjent studie fra Harvard svarte folk at tankene var et annet sted enn der de var i nesten halvparten av tiden, og at de var mindre fornøyde da.

Da vi brukte kroppen, stolte vi på kroppen

Som jegere og sankere brukte vi kroppen hele dagen og hadde god kontakt med den. Vi stolte på signalene fra kroppen og på magefølelsen, fordi det var lite annen støy som forstyrret.

I dag lever vi, i Norden i alle fall, i trygge samfunn med gode helsesystemer som tar vare på oss hvis vi blir syke eller utsatt for en ulykke. Likevel lever vi mye oppe i hodet, i bekymring og grubling over framtid eller fortid. Vi beveger oss mindre, så vi kjenner signalene fra kroppen dårligere, og vi fyller hjernen med informasjon fra mange kanaler hele tiden. Resultatet er stress og et nervesystem som står i beredskap.

Når tankene styrer kroppen

Vi tror lett på det tankene forteller oss. Jo flere bekymringstanker som går i ring og gjentar seg selv, jo mer står kroppen i beredskap. Den kan bli stiv og smertefull. Pusten blir raskere og høyere oppe i brystet, noe som kan gi en lett form for hyperventilering som stresser kroppen ytterligere. Blodtrykket kan stige, og det blir vanskeligere å sove.

Når stress påvirker hvordan vi møter andre

I beredskapstilstanden sanser vi også verden dårligere. Vi blir mest opptatt av oss selv, og vi har vanskeligere for å tolke signalene fra menneskene rundt oss på en nøytral måte. Vi tar fort ting personlig, og det fører til misforståelser og konflikt.

Alt dette skjer fordi vi lever i en ubevisst tilstand, der vi ikke ser at livet er nå. Ikke senere en gang, men akkurat nå.

Tre veier tilbake til nået

Dette er grunnen til at jeg startet FysioYoga. Jeg kombinerer tre ting:

• Øvelser som tar i bruk kroppen, slik at kroppsbevisstheten blir bedre og kroppen mykere.

• Pusteøvelser som senker pustefrekvensen, slik at nervesystemet ikke står i beredskap.

• Meditasjon som gir deg avstand til tankene dine, slik at du begynner å se hvor mye av tiden du faktisk er oppe i hodet.

Når denne avstanden til tankene oppstår, kan du raskere hente deg inn og være til stede i livet. Dette er ikke en kvikk fiks, men en langsom åpning fra å leve ubevisst til å leve i bevisst nærvær, her og nå.

En invitasjon

Hvis du kjenner deg igjen i dette, kan du stoppe opp. Gi deg selv tid og ro til å bare være. Gå ut i naturen. Gjør noe som ikke krever at du skal prestere, og kjenn etter hvordan det er å leve. Se på menneskene rundt deg når du er i ro, og legg merke til hva det gjør med deg.

Vil du lære mer om hvordan du kan bruke kroppen, pusten og meditasjon for å komme tilbake til nået? Nå kan du melde deg på nettkurset til webinar pris! Les mer om FysioYoga her:

Marianne, FysioYoga Bodø